onsdag 27. januar 2010

Andre episode av LLOL



Denne gangen har jeg tatt hundens hjerne for meg, og kartlagt de mest fremtredende egenskapene.
Som dere sikkert kan se, er det endel likhetstrekk mellom katter og hunder.
2. episode av "Lofilters logg over latterfremkalling"






Så til loggføring:

Tast 1; hvis du lo
Tast 2; hvis du fniste
Tast 3; hvis du smilte
Tast 4; hvis du ikke gjorde noen av delene

Takk!

tirsdag 26. januar 2010

Tankedrypp og kaos



"Hva tenker du på?", spurte hun.
Jeg tittet på henne, sånn i øyekroken.

"Ikke´no!" Jeg smilte da jeg svarte henne.

"Ikke´no?" "Er du sikker?" Hun så granskende på meg.

Jeg nikket.
Hvordan i all verden skulle jeg kunne forklare henne hva jeg tenkte?
Å sette ord på kaos er en umulig sak.
At tanken skifter rekkefølge og sammenheng så mange ganger som det er maur i en maurtue,
i løpet av noen sekunder, ville være like enkelt å forklare som å telle dem.
Små fragmenter av barndommen blandet med glimt av gårsdagens nyheter og følelsene...følelsene som til enhver tid fyller meg.
Hvordan kan jeg forklare det?
Det er en uendelig strøm av bilder i hodet mitt.
Jeg kan stoppe et sekund og dvele ved et av dem, for så avløses det av et nytt.

Hvordan kan jeg forklare hva jeg tenker på når tankerekken ikke henger sammen?

Det er enklere å svare ikke`no. Det er i det minste forståelig.
Det er ikke kaoset i hodet mitt.

"Du ser fjern ut igjen!", hun snakket til meg.
"Hm? Ja!" Jeg smilte til henne.

"Jeg hører på musikken!", svarte jeg.

Første episode av LLOL

Jeg har tatt en nærmere titt på katten og dens hjerne i den første episoden av
"Lofilters logg over latterfremkalling"

Uten nærmere presentasjon:





Så til loggføring:

Tast 1; hvis du lo
Tast 2; hvis du fniste
Tast 3; hvis du smilte
Tast 4; hvis du ikke gjorde noen av delene

Takk!



mandag 25. januar 2010

Did you ever wonder........

søndag 24. januar 2010

Ukens besøk.



Rare lille Bolt er på besøk.
Jeg har vært hundevakt fra i går, og i dag skal han hjem.
Bolt er en Portugisisk vannhund på ca 1 år.
Han er stor og tøff der han står i vinduet og bjeffer på nabokatten,
men på husets Pusa, tør han knapt å se.
Pusa som ligger som en grusom dronning på puffen sin, stirrer i senk stakkars Bolt,
og har intet annet enn forakt til overs for slike middelmådige skapninger som hunder.
Han syns nok Pusa er fryktelig skummel, og går store omveier for ikke å forstyrre dronningen i frykt for å bli brutalt myrdet.

Jeg er veldig glad i hunder og ønsker meg veldig en hund igjen. Men har nok en forkjærlighet for mynder. Det er liksom noe mer verdig og elegant over dem.
Akkurat som katter!


Fjorårets beste!




Det var selvsagt østers først...

Skylt ned med en deilig lett Trembley Chablis -06

Vi så på hverandre alle fire og nikket sakte mens smaksløkene vibrerte lett.

Servitøren var morsom og hadde virkelig peiling på hva hun drev med. Ikke så rart siden hun hadde vært der de siste tolv...eller var det fjorten år.

Neste rett var klippfisk med en potetpurè, sennepssaus og salat. Ny vin..denne gangen en Rias Baixas Albarinjo -06 årgang dette også.

At klippfisk kunne smake slik hadde jeg aldri forestilt meg! Vi tittet på hverandre, nikket igjen og smilte bredt. Vi skålte selvsagt og var enige om at vinen var perfekt til.

Servitøren satt seg ned, helte oppi et glass til seg selv, skålte og tok en slurk. Nikket fornøyd og sa vi hadde valgt godt!

Vi lo og var enige i at servitøren var absolutt sjarmerende.

Så fikk vi hvalcarpaccio med cumberlandsaus, parmesan og pinjekjerner. Til dette måtte vi bare ha en Winter kalkstål Riesling -06.

Det kunne ikke blitt mer perfekt. Smaksløkene krøllet seg i velvære og vi så på hverandre igjen, skålte og lot vinen rulle rundt i munnen. Smaken var fullendt!

Kamskjellene så så lekre ut at munnen ble fylt med vann straks. I strandkrabbesuppe med artisjokk. Himmel altså...jeg har aldri smakt lignende!

Vi måtte selvsagt ha ny vin og valget falt på en Chassaghe Montrachet Ramonet også 06 årgang.

Jeg var allerede godt på vei til å forelske meg i både kokk og servitør. Aldri har jeg smakt maken og aldri har jeg fått bedre service noe sted!

Vi skålte igjen..servitøren også...og smilene var nær ved å gå helt rundt.

Fjellørreten var himmelsk, med kaviar og nykål beurre blanc. Vi hadde samme vin som til forrige rett. Den passet perfekt!

Vi fortsatte med fisk... Kveite med kalvebrissel, asparges, jordskokk i en knoke/kyllingsaus. Herrejesus...nå var jeg nesten hinsides av smakslykke.

Med en Chevrey Chambertin Frederic Magnier -04 i glassene trodde jeg at jeg hadde kommet til himmelen!

Kunne det bli bedre?

Joda..det ble det!

Pattegris med foie grasparfait på brioche morellsaus! Med en Ronchi di cialla Schioppettino -03 holdt jeg nesten på å ramle av stolen.

Vi skålte og var enige om at dette var absolutt en lur idè å gå hit! Jeg så på de andre...de så lykkelige ut!

Tenk å bli så ekstatisk av mat da!

Jeg hadde sagt ja tvert om kokken hadde fridd. Selv uten å ha sett ham!

Så var det tid for dessert. Franske oster blir aldri feil

Og til slutt en hasselnøttkake med jordbær/markjordbær/kokossorbet, rabarbrakompott og vaniljekrem.

Med en Ca Rugate La Perlara -06

Vi var hinsides all matlykke alle sammen og en smule beruset, både av vinen og servitørens sjarm. Dette ble en lørdagskveld som overgår de fleste.

Det gjorde også regningen....overgikk de fleste altså!

Men det var absolutt verdt det! Hver eneste krone av de syv tusen det kostet oss.


Så var det havregrøt som gjaldt resten av året!

Hvor mye?


"Elsker du ham?", spurte hun.
"Ja!", svarte jeg.
"Hvor mye elsker du ham?", spurte hun.
Hvor mye? Det fikk meg til å tenke litt.
Kan man måle kjærlighet?
Jeg kom frem til at det ville være umulig.
Enten så elsker man, eller så elsker man ikke.

Hun var ikke enig med meg.
Hun ville liksom ha meg til å definère kjærligheten.
"Hvor mye elsker du?"

Jeg ble irritert.
"Du kan ikke stille slike spørsmål!", sa jeg.
"Ikke kan jeg svare deg, og ikke vil jeg heller!"
Hun så litt furten ut over at jeg ikke ville svare henne.
Eller var det kanskje fordi jeg ble litt skarp i stemmen?

Hun ga seg ikke og stilte spørsmålet annerledes.
"Finnes det noe du ikke ville gjort for ham?", spurte hun.

"Selvsagt!", sa jeg.
Hun så litt paff ut.
"Javel?"

"Jeg ville ikke gjort ting som går på tvers av mine moralske og etiske prinsipper", svarte jeg.
"Men det er ikke fordi jeg ikke elsker ham.
Det er fordi jeg er et menneske."

"Men!", sa hun. "Ville du dø for ham?"
"Altså, hvis du måtte velge mellom han og deg, ville du dø for ham?"

"Ja!", sa jeg.

Hun nikket.
"Slik elsker en mor!"

lørdag 23. januar 2010

Indre skritt



Skjønnheten..

Lyset…

-det hender de blir ansett for å være gammelmodige,

kraftløse…

Hørt slikt, tenkte jeg!

Det indre skritt som skal til for å nærme seg engelens form,

er uendelig mye mer smertefullt

enn det andre,

som nedkommer med alskens demoner….

fredag 22. januar 2010

Å bære sin tiara...



En gang for lenge siden, i et land ikke langt fra ditt, bodde det en gang en prinsesse som het Lofilter.

Lofilter var en svært spesiell prinsesse som stadig overrasket alle rundt seg med underlige ting .

Hun likte å sykle, men ikke uten å ha på seg sin fineste tiara. Sykkelen hadde et DIGERT forhjul og så ut som den var skikkelig vanskelig å sykle på. Den var grønn og veldig fin.

I tillegg til sykkelen hadde prinsesse Lofilter et helt uvanlig kjæledyr—en babytiger!

Ok, Tigergutt var ikke en helt ekte babytiger, men han var orange med sorte fine striper og veldig kosete og leken.

Men det var èn ting med prinsesse Lofilter som gjorde henne veldig spesiell og det var at hun elsket å være…nettopp spesiell.

Der andre barn gjerne ville være som alle andre og slet for å passe inn både her og der for å prøve å være noen de ikke egentlig ville være, der veltet prinsesse Lofilter seg i luksusen av å være fantastiske seg selv.

Prinsesse Lofilter var alltid fantastisk å se på. For hvor mange kjenner du som er totalt komfortable med å være seg?

Hvor mange kjenner du som har bustete grått og svart hår, masse fregner, bruker tiaraer, har en babytiger som ikke er helt ekte tiger og sykler på en fantastisk grønn , stor-hjulet sykkel og som bare elsker å være akkurat seg selv?

Du kjenner ingen slike gjør du vel?

Nei, jeg tenkte meg nok det!

Prinsesse Lofilter hadde nemlig oppdaget hemmeligheten ved å være unik…

Og her er den:

Ha tro på deg selv.

Og bær din tiara med stolthet!

Vandring



Det er noe eget over mørke vintermorgener.


En tristesse over hele tilværelsen.

Hun fortaper seg i musikk, gamle minner og drømmer.


Tilstede i alt hun gjør, men likevel fjern for omgivelsene.

Hun liker avstand til menneskene for hun er tross alt ingen nybegynner. Det har hun aldri vært.

Under et kjølig ytre slites hun mellom det grunnfestede ønsket om å tilhøre, og behovet for vandring.

Hun blir som regel aldri lenge på hvert sted før hun føler uroen og søvnløsheten melder seg.

Vanligvis pleier hun å begynne og forberede seg på reisen da,

men denne gangen vil hun at det skal være annerledes.


torsdag 21. januar 2010

Retningen



Hun sa: "Hender det at du dypdykker?"

Jeg tittet litt undrende på henne.

"Ja, altså,dypdykker i deg selv, i tankene dine."

Jeg så for meg en miniatyrkopi av meg selv iført dykkerutstyr klar til å hoppe uti det store intet.

Eller skulle jeg heller si; det store altet.

På vei gjennom tangklaser og tareskoger av tanker, minner og fantasier.

Jeg nikket litt forsiktig, litt avventende mens jeg lurte på hva slags vei denne samtalen ville ta.

"Ja, jo jeg gjør da det", sa jeg.

"Fint!" Sa hun…"men du bør holde deg unna det bunnløse dypet."

Hva mente hun egentlig?

Hun fortsatte før jeg fikk spurt henne; "Det bunnløse dypet er der sorgen og bitterheten lagres.

Det er ikke ikke meningen at du skal dykke ned der! Det er nemlig fort gjort å miste retningssansen."

Hun så på meg med et blikk så blått som havet.

Jeg så ned i bordet.

Hun tok tak i hånden min og la i den et lite kompass.

"Sånn!" Sa hun…."nå er det enklere for deg å vite hvilken vei du skal!"


onsdag 20. januar 2010

Ekte kjærleik



Vi elsker hverandre høyt, men jeg er ikke sikker på hvem som elsker høyest.

Noen ganger tror jeg det er jeg, siden jeg tillater dette übertunge vesenet å ligge oppå meg til alle døgnets tider.

Det er tydeligvis det beste i hele verden, å få tynge meg ned i sengen, mens hun maler som et pressluftbor, helst inni øret mitt når jeg sover.
Og hvis hun samtidig får presse de sylskarpe klørne sine inn i armen min, eller et dertil egnet sted, så tror jeg hun tror at hun er i himmelen.
Da drypper det små dråper fra munnen hennes og jeg blir klissvåt.

Jo, det må være jeg som elsker høyest av oss.

tirsdag 19. januar 2010

Alt du vil og ikke vil vite i 20 spørsmål og svar.




1.Hvor kom lofilteret fra?
-Fra hodet mitt. Det er som et mentalt lofilter.

2. Hvor gammel er du?
-Jeg er eldre enn min avdøde mormor og yngre enn barnet mitt.
Det vil si sånn ca førti år.

3. Hva hører du på akkurat nå?
- Mike and the Mechanics.

4. Hva har du på akkurat nå?
-Hvit og rødrutet pysjbukse! Jeg elsker dem nesten like høyt som katten.

5. Favorittmat?
-Sushi, kongekrabbeklør.

7. Beste egenskap?
- Innlevelsesevne. Jeg griner av Løvenes konge, Transformers og de fleste andre filmer.

8. Verste egenskap?
- Menneskeforakt.

9. Hva gjør deg glad?
- Katten min! Å være på hytta. Ligge i en hengekøye med stråhatt og en god bok. Fotografering og photoshop.

10. Hva er det første du legger merke til hos folk?
- Kroppslukt og holdning. Er de dårlige så skygger jeg langt unna.

11. Hva får deg til å bli forelsket?
- Jeg bedriver ikke forelskelse.

12. Det står her at du har blitt kalt sjarmerende…Forklar det med 10 ord!
- Gi meg to glass vin, så skal jeg vise deg!

13. Er du tørst?
-Nei, men sier sjeldent nei til et godt glass vin eller fem. Det minner meg på at jeg har en flaske i kjøla. BRB….

14. Hva med andre rusmidler?
- Ligger unna slikt selv, men bryr meg ikke om andre driver med det, så lenge de ikke drar det med hjem til meg.
Jeg mener at drugs er fordummende og lite bra for psyken på lang sikt.

15. Siste filmen du så?
- Hayao Miyazaki`s Porco Rosso. Jeg elsker filmene hans og har de fleste!

16. Har du barn? Evt hvor mange?
- Ja en sønn. Jeg innså mitt og samfunnets beste og nøyde meg med en.

17. Foreldrene dine?
- Jeg har mammaen min i Sverige, ja tenk, dama har gjort svenske av seg. Ikke nok med det…hun er blond også! Men jeg elsker henne høyt selv om!

18. Hvis du skulle få tre ønsker oppfylt…hva ville de være?
- Permanent hårfjerningsmiddel, påføres kun en gang, fjerner alt hår.
- Instant learning device, se Matrix!
- En snill og grei sønn som alltid gjorde slik mammaen hans sa.

19. Hva slags forhold har du til materielle goder?
- Så lenge jeg kan ha kameraene mine, datamaskinene mine, katten min, Linda Carlèn-drakten og Tone Barker-kjolen min og syklene mine så driter jeg i resten!

20. Selvdiagnostisering?
- Et snev av ADHD, en smule asperger, periodevis og selvkontrollert tourettes samt asosial holdning, blandet med sinnsyk humor, dårlig selvtillit og cellulitter, skulle vel gi en grei beskrivelse.

Usympatiske jeg...




Jeg er ingen menneskekjær person.
Med unntak av noen ytterst få, men fantastiske personer, så misliker jeg mennesker generelt.
At jeg attpåtil må bo i byen, tett innpå folk, gjør meg rett og slett olm.
Udregelig og ugrei å ha med og gjøre.
For å mildne dette særdeles usympatiske trekket, har jeg fått meg mitt eget lille gjemmested, langt til skogs.
Dit rømmer jeg når jeg trenger sjelefred og en “time-out” fra mine omgivelser.

Jeg har ikke noe usnakket med Vårherre, men bakkemannskapet hans derimot…..

På dette stedet finner jeg ro. Pust og puls senker seg og det gjør skuldrene også.
Stillheten er til å ta og føle på (for å bruke gamle klisjeer) og jeg kan høre elgen fise i skogbrynet. Det er noe helt annet enn å høre naboen på do i etasjen over!!!
Nei, takke meg til late sommerdager i hengekøye, eller foran ovnen en knitrende vinterkveld, med en god bok, et glass vin og suset over furua.
Da snakker vi blanke ark og fargestifter til mandags morra blues.

mandag 18. januar 2010

I dag, i går og kanskje i morgen!

1. Hva heter du?

-Kall meg hva du vil, jeg svarer også på "du"

2. Hva slags farge er det på buksene du har på?

-Har rød og hvitrutet pysjbukse som jeg elsker.

3. Hva hører du på akkurat nå?

-Vaskemaskinen.

4. Hva har du gjort i dag?

-Sagt til en kunde som stod og skrek til meg: "Jeg snakker ikke med skrikende bavianer"

5. Hva var det siste du spiste?

- Taco som Jr hadde laget til jeg kom hjem fra jobb.

6. Hvordan er været akkurat nå?

- Snø og eh...snø!

7. Den siste du snakket med på telefonen?

- En kompis av Jr som etterlyste ham.

8. Det første du legger merke til hos det motsatte kjønn?

- At de faktisk er det motsatte kjønn.

9. Siste film ?

- DVD: Kill Bill

- KINO: Avatar 3D

10. Favorittdrikk?

- Kaffe og vin (Ikke samtidig forstås)

11. Favorittdrink med alkohol i?

- Fjellbekk eller Irish, alt etter som.

12. Favorittsport?

- Sykling, klassisk ballett (i den grad man kan kalle det sport)

13. Hårfarge?

- Grå

14. Øyenfarge?

- Brun

15. Soloppgang eller solnedgang?

- Solnedgang, da er natten -min favorittid- ikke langt unna.

16. Søsken – og alder?

- I prinsippet er jeg enebarn, men faren min har noen avleggere.

17. Favorittmåned(er)?

- For tiden er det de månedene som er varmest, tørrest og man kan kan bade i havet.

18. Favorittmiddag?

- Sushi. Ellers all middag jeg slipper å lage selv.

19. Hva gjør deg glad ?

- Fotografering og pusling med photoshop. Sykling, dansing og å ligge i en hengekøye på hytta og titte på livet.

20. Favorittdag i uken?

- Den dagen jeg kan være helt i fred.

21. Favoritthobby?

- Svarte på det lenger opp. Følg med da!

22. Er du for sjenert til å be noen ut?

- Nei. Men driver ikke med slikt.

23. Favorittlåt just nu?

-Both sides now, med Joni Mitchell

24. Sommer eller vinter?

- Sommer. Jeg er ikke bygd for vintre, jeg har ikke pels!

25. Klemmer eller kyss?

- Et klapp på skulderen er helt greit.

26. Forhold eller ONS ?

- Tja, er jeg laus hvis jeg sier ONS?

27. Sjokolade eller vanilje?

- Sjokoladepudding med vaniljesaus.

28. Hva slags bøker leser du?

- Det meste, helst krim.

29. Hvordan ser musematten din ut?

- Når jeg bruker så bruker jeg en sort med pute for håndleddstøtte.

30. Favorittspill?

- The elder scrolls spillene. Morrowind, Oblivion og fantastiske Worms

31. Er du romantisk?

- Jeg var…men det har nok gått over. Livets realiteter slo meg i fleisen til slutt

32. Vil du si at du er lykkelig?

- Definèr lykkelig for meg først, så skal jeg svare…

Men Joda, jeg er stort sett det så lenge jeg får drive med foto og kjøre T-bane når jeg vil!

torsdag 14. januar 2010

Om å bli 40 og kroppens forfall...

Jeg hatet å bli førti!
Jeg gjør det fremdeles. Intenst.
Og særlig når jeg ser meg i speilet, hvilket jeg unngår i det lengste.

Det er ikke bare det at smilerynkene er mer fremtredende, for det er i grunn sjarmerende. (As if!)
Neida, spindelvevaktige linjer har begynt å spre seg faretruende over det hele!
Huden rundt øynene "krøller" seg! Den er ikke fast i fisken lenger (gudene skal vite at det knapt er noe som er fast i fisken på denne kroppen lenger) men har liksom begynt å "sægge"
Det har bulldogkinnene som er et av familiens arvetrekk (takkskarrufaenmegha for å overførevidere mamma!) også begynt å gjøre. "Sægge" altså.

Jeg har nå så mye rynker i panna at jeg kan skru hatten på.

For ikke å snakke om kroppen.
Allerede sommeren før jeg fylte førti begynte det. (Sikkert fordi jeg tenkte så mye på førtiårskrisen som nærmet seg med stormskritt)
Plutselig var alle bukser et nummer for små. Dette skjedde fra en dag til en annen.
Og jeg hadde fått pølser under armene når jeg gikk i singlet. Men da jeg kjente at det krøllet seg på ryggen da jeg vred meg til siden, gikk det opp for meg at jeg var i ferd med å bli middelaldrende.
Alderstillegg kaller de de....jævlene!

Så jeg begynte å trene. Jeg syklet flere mil hver dag i flere måneder.
Resultat?
Joda bra kondis (Jippi) og masse muskler...et sted under fettet som hadde nektet å vike plass.
Resultat?
Opp enda en buksestørrelse og ridebukselår som gir meg fasong som en gitar fra livet og ned.

Jeg burde bli kjent med en plastisk kirurg ASAP

(og ikke kom med teite fraser som; det er lekkert med former jenta mi, eller; herregud, se å bli voksen, eller andre kommentarer som liksom skal trøste...for da SMELLER det!)

onsdag 13. januar 2010

Observasjoner

Jeg liker å ta t-banen.
Altså å være passasjer.
Men jeg lurer jo på om folk egentlig er klar over hva de driver med når de sitter i sine egne tanker.

Som en dag på vei til Tøyen;
Nydelig jente på ca 16-17 år, satt fra jeg kom på på Furuset til jeg gikk av på tøyen, og sminket seg.
Hun hadde ikke øyne for noen andre enn seg selv i speilet, og hevet knapt blikket da en ung Don Juan satte seg på setet ovenfor henne.
Hun hadde altså sminke på seg fra før, men skulle tydeligvis perfeksjonere den.
Jeg noterte: mascara er visst en pikes beste venn, lipgloss også! Hm...eller var det verste..?
Det tar ca 15 min fra Furuset til Tøyen og ovennevnte remedier var enda ikke perfekt nok da jeg gikk av.

Da undrer jeg….blir ikke folk brydd av å sitte slik og speile seg, og dandere på utseendet sitt sånn i all offentlighet?

Eller mannen av uviss alder som satt og gravde og klødde seg i øret for så å titte lenge og nøye på fingeren etterpå, før han tørket den på buksebenet.

Da tenker jeg….vet han ikke at folk kan se ham og kanskje vemmes av det han gjør?

Eller den godt voksne småbarnsmoren med to håpefulle, en i vogn og en med maur i buksa, som satt og kjeftet høylydt fra Tøyen til Haugerud i ett sett.

Da lurer jeg på hvordan gubben hennes orker å holde ut. Eller kanskje han ikke gjør det…kanskje han jobber overtid så ofte han kan, og knuller sekretøsen på kopimaskinen?

Det er også ganske morsomt å se på folk som gjesper uten å holde seg for munnen.

Jeg må jo flire litt da når jeg tenker at de kanskje ikke skjønner at de viser frem hva de spiste til frokost den dagen. Eller hvor mange plomber de har.

For ikke å snakke om hvor mange som egentlig peller seg i nesa….i full offentlighet!

Jo, jeg digger å være passasjer på t-banen.


tirsdag 12. januar 2010

Samtalen


Hun sa: Jeg ser at du begynner å ta deg selv igjen, og du har det ene benet innenfor deg selv…opp til kneet.

Jeg begynte å fatte bildet hun ga meg.

Hun fortsatte, med blikket sitt i mitt, men resten av deg henger etter…som…

En ballong? sa jeg..

Ja! Sa hun…som en ballong i vinden

Og du er hvit.

Hvit? sa jeg ..undrende.

Ja! Sa hun…med den største selvfølge. Hvit! Du er ren for det finnes ikke noe ondt i deg.

Hun sa det med så stor overbevisning at jeg et øyeblikk formelig kunne føle vingene på ryggen.

Jeg ristet på hodet…Jeg føler meg ond rett som det er, sa jeg.

Hun så på meg igjen, og jeg ble like overrasket som alltid over blikket hennes…det gamle, allvitende blikket. Jeg følte at hun gransket sjelen min, hjertet mitt, mitt aller innerste, dypeste, hemmeligste…

Hun sa: Du kan med stor fordel banke litt hardere i bordet når du først gjør det!

Og jeg vet hun har rett.

10 hard facts!

1. Jeg er forferdelig distré. Jeg mener virkelig forferdelig distrè.

Jeg vet knapt hvilken dag det er eller hva klokken er. Det jeg trøster meg med er at jeg i det minste klarer å holde styr på årstidene!
Jeg må skrive blogg for å huske hva jeg har gjort de siste dagene. Og alle avtaler må legges inn på telefonen med alarm i god tid før.
Det hender ofte at jeg går fra stuen og ut på kjøkkenet fordi jeg skal noe. Men underveis så har jeg glemt hva det var, og så må jeg gå å kikke i kjøleskapet for å se om jeg kanskje var sulten eller noe.

2. Jeg er ikke spesielt begeistret for barn. Ikke små barn i allefall. Har de kommet i skolealder så kan man i det minste snakke med dem.
Noen unntak (svært få) gjelder selvsagt.

3. Jeg er intet husmoremne. Kan ikke lage mat. Liker ikke husarbeid og gjør alt jeg kan for å slippe!
Jeg vil mye heller jobbe som kjerneborer og asfaltskjærer, lagerarbeider, togfører osv osv….bare jeg kan slippe unna huslige sysler.

4. Jeg kan sitte 12 timer ++ ved datamaskinen hvis jeg driver med ting om interesserer meg. Datamaskinting interesserer meg derfor sitter jeg i timesvis…gjerne utover natten.

5. Jeg kan ikke fordra fulle folk. Selv drikker jeg mer enn gjerne litt vin til “radiostadiet” men unngår grøftefylla.
Syns fulle folk blir så …fulle…og etterpå klarer jeg ikke helt å se på dem med eventyrbrillene på.

6. Jeg fikser ikke “smalltalk” prat om vær og vind og hva naboen gjorde i går, i fjor eller neste år.
Sladder vil jeg slippe å høre, så sant det ikke handler om meg.

7. Jeg unngår sosiale tilstelninger så godt det lar seg gjøre og liker best å være alene. (med datamaskinen min, kameraet mitt og katten)
Allerhelst vil jeg bo på hytta mi, langt til skogs.

8. Jeg er veldig god på å starte nye prosjekter, men klarer sjeldent å fullføre dem.

9. Jeg er en vandrende økonomisk katastrofe. Nuff said!

10. Dette er det verste av alt: Jeg gråter når jeg ser Løvenes Konge.