Dagens statusoppdatering

1.Hvor bor du?

I et rødt lite hus i skogen


2.Hva arbeider du med?

Kjører tog (t-banen)


3.Hvilken bok leser du akkurat nå?

Views of an obscure photographer


4.Hvilken artist ligger i cd-spilleren din?

Bonobo.


5.Fantasi?

Jepp, grusom, grotesk, skremmende og litt rosa


6.Favorittblad?

Advanced photoshop.


7.Favorittduft?

Kjærestens (i en het omfavnelse) (Mamma: IKKE les dette!)


8.Yndlingslyd?

Regn på taket, pusas kosemaling og ulvehyl.


9.Verste følelse i verden?

Å føle meg utilstrekkelig.


10.Hva er det første du tenker på når du våkner om morgenen?

Kaffe.


11.Yndlingsfarge:

Grønn eller rosa.


12.Hvor mange ganger rekker telefonen å ringe før du svarer?

Kommer an på hvem som ringer ;)


13.Hvis du av en grunn skulle skifte for- eller etternavn, hva skulle du da hete?

Jeg har lyst til å skifte etternavn til Karisdatter.


14.Hva skal ditt barn hete/dine barn hete?

Han heter Sebastian.l


15.De(n) viktigste 'ting' i din verden?

At de jeg er glad i har det bra!


16.Favorittmat akkurat nå ?

Sushi, Indisk.


17.Sjokolade- eller vaniljeis?

Vanilje.


18.Pleier du å kjøre fort?

Bare når jeg skal tøffe meg!


19.Tordenvær - Flott eller skremmende?

Jeg blir dritredd og gjemmer meg i senga.


20.Hvilket merke var din første bil?

Ford Granada.


21.Drømmebil?

En gammel liten lastebil.


22.Hvis du kunne møte en bestemt person (død eller levende), hvem?

Bestefar.


23.Favoritt drink/alkohol?

Rødvin av ymse slag.


24.Hva er ditt stjernetegn?

Vannmann.


25.Spiser du stilken på broccolien?

Ja, selvsagt!


26.Hvis du kunne velge et hvilket som helst yrke, hva skulle det være?

Fotograf for National Geographic


27.Hund eller katt:

Katt.


28.Har du noensinne vært forelsket?

Übersjeldent, men akkurat nå; JA!


29.Hvor mange fingre på tastaturet?

10


30.Hva finnes under sengen din?

Plastbokser med klær.


31.Favorittall?

Øh?


32.Hvilken sport ser du helst på tv?

Tour de France.


33.Hvem/hva kan gjøre deg lykkelig?

JEG!


35.Huslige prosjekter eller annet som opptar deg mye for tiden?

Hehehehehehehehehehehehehe


36.Hva var den siste filmen du så på kino?

Hmmmm..tror det var Avatar


37.Hvem tror du det er mest sannsynlig at svarer først?

En eller annen.


38.Hvem svarer sist?

Den med det beste poenget!

Akkurat nå...

...er livet herlig!

Det er vår og tiden for forandring er definitivt inne!

Ingen tvil....

...om at vi elsker hverandre?

Sjeldent...

...har vel noen sang passet bedre enn:

Joni Mitchell med "Both sides now"


-En-litt-trist-Heidi-

Små ting

Å finne gleden i de små ting

viser seg å være svært verdifullt.

Jeg kommer aldri til å ta stjernehimmelen for gitt

ei heller lukten av skogen.

Lyden av isen som synger

en frostnatt

er vakrere enn all verdens musikk.

Luksus

Da hun var barn, trodde hun at luksus besto av pelskåper,

diamanter, nyfrisert hår,

parfymer,

lange kjoler

og villaer ved sjøen.

Senere trodde hun at det var å leve et intellektuelt liv.

Nå vet hun at det også betyr

å oppleve lidenskap.

Drømmer...

Jeg har ikke skrevet på en stund nå.

Mye skjer både jobbmessig og i hodet.

Er inne i en kreativ tørke og får ikke til noe av det jeg egentlig har lyst til.

Bildene vil rett og slett ikke ut.

I mellomtiden leker jeg med gamle bilder og drømmer om at enkelte ting var annerledes.

Om nevroser...

Alle har dem, men få tør å innrømme det.

Langt mindre fortelle hvilke nevroser de har.

Jeg derimot, er svært fornøyd med mitt utvalg av nevroser og deler dem gjerne med dere!

Det jeg lurer på i forbindelse med disse nevrosene er;

Hvor vanlige er de egentlig, og hvilke har DU?

Den aller viktigste er;

Dopapiret MÅ henge med flippen ut! (Altså på utsiden, IKKE inn mot veggen!)

Jeg sjekker alltid at begge dørene er låst før jeg legger meg. Gjerne et par tre ganger for sikkerhets skyld.

(Både før og etter kveldens siste tur på badet hvor dorullen henger RIKTIG vei. For det har man jo sjekket!)

Har maten nådd holdbarhetsdato så kan den ikke spises. Uten unntak!

Bøker MÅ stå sortert etter høyde.

MÅ alltid sjekke tidspunkt jeg skal noe, flere ganger for å forsikre meg at jeg ikke har blingset. Og har et rigid forhold til klokka. (Kun i jobbsammenheng)

Rettskrivingsfetisjist som får eksem av egne og andres skrivefeil. (Beklager, men det må være medfødt!)

Søvnløs

En av de nettene igjen.

Madrassen er for hard,

for myk,

lakenet er skrukkete,

puta er for varm,

for liten.

Det er for mørkt,

for stille,

Jeg er tørst.

Jeg må på do.

Jeg skal bare…

Mitt hjerte

"Making the decision to have a child is momentous.

It is to decide forever to have your heart go walking around outside your body."

Jeg vet ikke hvem som sa dette, men vedkommende har iallefall rett!

Mitt hjerte blir 19 år om 14 dager.

Det føles som om jeg fikk ham for kort tid siden, men samtidig har jeg elsket ham i en evighet.

(Bildet ble tatt for bare 4 år siden)

Om kaos og sommerfugler.

Dette bildet laget jeg av sønnen min for å illustrere hva som menes med kaos

og sommerfugltanker.

Den siste tatoveringen.

Noen har etterlyst bilde av tatoveringen jeg tok i Krakow i høst.

Jeg tegnet for en tid tilbake et bilde av hvordan Lofilter ser ut, og det

er denne tegningen jeg fikk tatovøren til å lage på meg.

Tankedrypp og kaos

"Hva tenker du på?", spurte hun.

Jeg tittet på henne, sånn i øyekroken.

"Ikke´no!" Jeg smilte da jeg svarte henne.

"Ikke´no?" "Er du sikker?" Hun så granskende på meg.

Jeg nikket.

Hvordan i all verden skulle jeg kunne forklare henne hva jeg tenkte?

Å sette ord på kaos er en umulig sak.

At tanken skifter rekkefølge og sammenheng så mange ganger som det er maur i en maurtue,

i løpet av noen sekunder, ville være like enkelt å forklare som å telle dem.

Små fragmenter av barndommen blandet med glimt av gårsdagens nyheter og følelsene...følelsene som til enhver tid fyller meg.

Hvordan kan jeg forklare det?

Det er en uendelig strøm av bilder i hodet mitt.

Jeg kan stoppe et sekund og dvele ved et av dem, for så avløses det av et nytt.

Hvordan kan jeg forklare hva jeg tenker på når tankerekken ikke henger sammen?

Det er enklere å svare ikke`no. Det er i det minste forståelig.

Det er ikke kaoset i hodet mitt.

"Du ser fjern ut igjen!", hun snakket til meg.

"Hm? Ja!" Jeg smilte til henne.

"Jeg hører på musikken!", svarte jeg.

Ukens besøk.

Rare lille Bolt er på besøk.

Jeg har vært hundevakt fra i går, og i dag skal han hjem.

Bolt er en Portugisisk vannhund på ca 1 år.

Han er stor og tøff der han står i vinduet og bjeffer på nabokatten,

men på husets Pusa, tør han knapt å se.

Pusa som ligger som en grusom dronning på puffen sin, stirrer i senk stakkars Bolt,

og har intet annet enn forakt til overs for slike middelmådige skapninger som hunder.

Han syns nok Pusa er fryktelig skummel, og går store omveier for ikke å forstyrre dronningen i frykt for å bli brutalt myrdet.

Jeg er veldig glad i hunder og ønsker meg veldig en hund igjen. Men har nok en forkjærlighet for mynder. Det er liksom noe mer verdig og elegant over dem.

Akkurat som katter!

Fjorårets beste!

Det var selvsagt østers først...

Skylt ned med en deilig lett Trembley Chablis -06

Vi så på hverandre alle fire og nikket sakte mens smaksløkene vibrerte lett.

Servitøren var morsom og hadde virkelig peiling på hva hun drev med. Ikke så rart siden hun hadde vært der de siste tolv...eller var det fjorten år.

Neste rett var klippfisk med en potetpurè, sennepssaus og salat. Ny vin..denne gangen en Rias Baixas Albarinjo -06 årgang dette også.

At klippfisk kunne smake slik hadde jeg aldri forestilt meg! Vi tittet på hverandre, nikket igjen og smilte bredt. Vi skålte selvsagt og var enige om at vinen var perfekt til.

Servitøren satt seg ned, helte oppi et glass til seg selv, skålte og tok en slurk. Nikket fornøyd og sa vi hadde valgt godt!

Vi lo og var enige i at servitøren var absolutt sjarmerende.

Så fikk vi hvalcarpaccio med cumberlandsaus, parmesan og pinjekjerner. Til dette måtte vi bare ha en Winter kalkstål Riesling -06.

Det kunne ikke blitt mer perfekt. Smaksløkene krøllet seg i velvære og vi så på hverandre igjen, skålte og lot vinen rulle rundt i munnen. Smaken var fullendt!

Kamskjellene så så lekre ut at munnen ble fylt med vann straks. I strandkrabbesuppe med artisjokk. Himmel altså...jeg har aldri smakt lignende!

Vi måtte selvsagt ha ny vin og valget falt på en Chassaghe Montrachet Ramonet også 06 årgang.

Jeg var allerede godt på vei til å forelske meg i både kokk og servitør. Aldri har jeg smakt maken og aldri har jeg fått bedre service noe sted!

Vi skålte igjen..servitøren også...og smilene var nær ved å gå helt rundt.

Fjellørreten var himmelsk, med kaviar og nykål beurre blanc. Vi hadde samme vin som til forrige rett. Den passet perfekt!

Vi fortsatte med fisk... Kveite med kalvebrissel, asparges, jordskokk i en knoke/kyllingsaus. Herrejesus...nå var jeg nesten hinsides av smakslykke.

Med en Chevrey Chambertin Frederic Magnier -04 i glassene trodde jeg at jeg hadde kommet til himmelen!

Kunne det bli bedre?

Joda..det ble det!

Pattegris med foie grasparfait på brioche morellsaus! Med en Ronchi di cialla Schioppettino -03 holdt jeg nesten på å ramle av stolen.

Vi skålte og var enige om at dette var absolutt en lur idè å gå hit! Jeg så på de andre...de så lykkelige ut!

Tenk å bli så ekstatisk av mat da!

Jeg hadde sagt ja tvert om kokken hadde fridd. Selv uten å ha sett ham!

Så var det tid for dessert. Franske oster blir aldri feil

Og til slutt en hasselnøttkake med jordbær/markjordbær/kokossorbet, rabarbrakompott og vaniljekrem.

Med en Ca Rugate La Perlara -06

Vi var hinsides all matlykke alle sammen og en smule beruset, både av vinen og servitørens sjarm. Dette ble en lørdagskveld som overgår de fleste.

Det gjorde også regningen....overgikk de fleste altså!

Men det var absolutt verdt det! Hver eneste krone av de syv tusen det kostet oss.

Så var det havregrøt som gjaldt resten av året!

Hvor mye?

"Elsker du ham?", spurte hun.

"Ja!", svarte jeg.

"Hvor mye elsker du ham?", spurte hun.

Hvor mye? Det fikk meg til å tenke litt.

Kan man måle kjærlighet?

Jeg kom frem til at det ville være umulig.

Enten så elsker man, eller så elsker man ikke.

Hun var ikke enig med meg.

Hun ville liksom ha meg til å definère kjærligheten.

"Hvor mye elsker du?"

Jeg ble irritert.

"Du kan ikke stille slike spørsmål!", sa jeg.

"Ikke kan jeg svare deg, og ikke vil jeg heller!"

Hun så litt furten ut over at jeg ikke ville svare henne.

Eller var det kanskje fordi jeg ble litt skarp i stemmen?

Hun ga seg ikke og stilte spørsmålet annerledes.

"Finnes det noe du ikke ville gjort for ham?", spurte hun.

"Selvsagt!", sa jeg.

Hun så litt paff ut.

"Javel?"

"Jeg ville ikke gjort ting som går på tvers av mine moralske og etiske prinsipper", svarte jeg.

"Men det er ikke fordi jeg ikke elsker ham.

Det er fordi jeg er et menneske."

"Men!", sa hun. "Ville du dø for ham?"

"Altså, hvis du måtte velge mellom han og deg, ville du dø for ham?"

"Ja!", sa jeg.

Hun nikket.

"Slik elsker en mor!"

Indre skritt

Skjønnheten..

Lyset…

-det hender de blir ansett for å være gammelmodige,

kraftløse…

Hørt slikt, tenkte jeg!

Det indre skritt som skal til for å nærme seg engelens form,

er uendelig mye mer smertefullt

enn det andre,

som nedkommer med alskens demoner….

Å bære sin tiara...

En gang for lenge siden, i et land ikke langt fra ditt, bodde det en gang en prinsesse som het Lofilter.

Lofilter var en svært spesiell prinsesse som stadig overrasket alle rundt seg med underlige ting .

Hun likte å sykle, men ikke uten å ha på seg sin fineste tiara. Sykkelen hadde et DIGERT forhjul og så ut som den var skikkelig vanskelig å sykle på. Den var grønn og veldig fin.

I tillegg til sykkelen hadde prinsesse Lofilter et helt uvanlig kjæledyr—en babytiger!

Ok, Tigergutt var ikke en helt ekte babytiger, men han var orange med sorte fine striper og veldig kosete og leken.

Men det var èn ting med prinsesse Lofilter som gjorde henne veldig spesiell og det var at hun elsket å være…nettopp spesiell.

Der andre barn gjerne ville være som alle andre og slet for å passe inn både her og der for å prøve å være noen de ikke egentlig ville være, der veltet prinsesse Lofilter seg i luksusen av å være fantastiske seg selv.

Prinsesse Lofilter var alltid fantastisk å se på. For hvor mange kjenner du som er totalt komfortable med å være seg?

Hvor mange kjenner du som har bustete grått og svart hår, masse fregner, bruker tiaraer, har en babytiger som ikke er helt ekte tiger og sykler på en fantastisk grønn , stor-hjulet sykkel og som bare elsker å være akkurat seg selv?

Du kjenner ingen slike gjør du vel?

Nei, jeg tenkte meg nok det!

Prinsesse Lofilter hadde nemlig oppdaget hemmeligheten ved å være unik…

Og her er den:

Ha tro på deg selv.

Og bær din tiara med stolthet!

Vandring

Det er noe eget over mørke vintermorgener.


En tristesse over hele tilværelsen.

Hun fortaper seg i musikk, gamle minner og drømmer.


Tilstede i alt hun gjør, men likevel fjern for omgivelsene.

Hun liker avstand til menneskene for hun er tross alt ingen nybegynner. Det har hun aldri vært.

Under et kjølig ytre slites hun mellom det grunnfestede ønsket om å tilhøre, og behovet for vandring.

Hun blir som regel aldri lenge på hvert sted før hun føler uroen og søvnløsheten melder seg.

Vanligvis pleier hun å begynne og forberede seg på reisen da,

men denne gangen vil hun at det skal være annerledes.

Retningen

Hun sa: "Hender det at du dypdykker?"

Jeg tittet litt undrende på henne.

"Ja, altså,dypdykker i deg selv, i tankene dine."

Jeg så for meg en miniatyrkopi av meg selv iført dykkerutstyr klar til å hoppe uti det store intet.

Eller skulle jeg heller si; det store altet.

På vei gjennom tangklaser og tareskoger av tanker, minner og fantasier.

Jeg nikket litt forsiktig, litt avventende mens jeg lurte på hva slags vei denne samtalen ville ta.

"Ja, jo jeg gjør da det", sa jeg.

"Fint!" Sa hun…"men du bør holde deg unna det bunnløse dypet."

Hva mente hun egentlig?

Hun fortsatte før jeg fikk spurt henne; "Det bunnløse dypet er der sorgen og bitterheten lagres.

Det er ikke ikke meningen at du skal dykke ned der! Det er nemlig fort gjort å miste retningssansen."

Hun så på meg med et blikk så blått som havet.

Jeg så ned i bordet.

Hun tok tak i hånden min og la i den et lite kompass.

"Sånn!" Sa hun…."nå er det enklere for deg å vite hvilken vei du skal!"