"Hva tenker du på?", spurte hun.
Jeg tittet på henne, sånn i øyekroken.
"Ikke´no!" Jeg smilte da jeg svarte henne.
"Ikke´no?" "Er du sikker?" Hun så granskende på meg.
Jeg nikket.
Hvordan i all verden skulle jeg kunne forklare henne hva jeg tenkte?
Å sette ord på kaos er en umulig sak.
At tanken skifter rekkefølge og sammenheng så mange ganger som det er maur i en maurtue,
i løpet av noen sekunder, ville være like enkelt å forklare som å telle dem.
Små fragmenter av barndommen blandet med glimt av gårsdagens nyheter og følelsene...følelsene som til enhver tid fyller meg.
Hvordan kan jeg forklare det?
Det er en uendelig strøm av bilder i hodet mitt.
Jeg kan stoppe et sekund og dvele ved et av dem, for så avløses det av et nytt.
Hvordan kan jeg forklare hva jeg tenker på når tankerekken ikke henger sammen?
Det er enklere å svare ikke`no. Det er i det minste forståelig.
Det er ikke kaoset i hodet mitt.
"Du ser fjern ut igjen!", hun snakket til meg.
"Hm? Ja!" Jeg smilte til henne.
"Jeg hører på musikken!", svarte jeg.
Hei! Så kjekt at du la att eit spor inne hos meg! Sit og flirar av kattehjerna under her enno... Godt tenkt! Trur det er veldig oppdelte soner hos enkelte menneske også... ;)
SvarSlettHåper du har ein fin tysdagskveld!
Klem frå Elin :)
Klart det er soner hos mennesker også!
SvarSlettJeg skal ta de for meg etterhvert!
Ha en riktig fin kveld du også!
:)