...som å bevege seg på usikker is
et skritt av gangen,
mens det gynger.
Jeg hører lyden når den sprekker
og jeg blir våt på bena.
I det minste kjenner jeg at jeg lever
for jeg kjente tårer i natt,
selv om de satt fast
som en klump i halsen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
*knuseklemme*
SvarSlettAaaaw :) *knuseklemme tilbake*
SvarSlett